Den første folketellingen i Norge ble avholdt i 1769, som gav en summarisk oversikt over befolkningen i de ulike prestegjeldene og byene. Den neste ble avholdt i 1801 og var den første som var nominativ, dvs. alle personer ble ført opp på listene under fullt navn. De neste tellingene 1815-1855 var igjen summariske, mens det fra 1865 er gjeninnført nominative tellinger. Disse tok etterhvert med mer og mer informasjon om den enkelte, i tillegg til sivilstand, bosted og alder, så er det opplyst fødested, yrke, etnisitet og språk.

Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910 har blitt digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data, og er gjort søkbare på internett.^[3]